Elisabeth van der Bent - Edgar Dufès Successeurs
Når den pensjonerte legen, herværende vinmaker, Elisabeth van der Bent spør sin mor Eliane, den over hundre år gamle forhenværende vinmakeren om råd, får hun alltid svaret "fait-moi un vin vieux bourguignon."
Dette krever en forklaring. De siste tyve årene er old school burgundy (gamledagers burgunder) et begrep som oftest har blitt benyttet eufemistisk nedlatende, av vinkritikere, gjerne britiske, om røde burgundere med vel tøffe tanniner. Når Eliane bruker betegnelsen, kreves det derfor litt ekstra kontekst for å skjønne hva hun mener. Vinene fra Langlade er definitivt old school, men de er ikke Burgundy, og de fortjener heller ikke en beskrivelse som tøffe, harde, upolerte eller rustikke. Stilmessig er ikke dette gammeldags (på den dumme måten) og rent geografisk har heller ikke landsbyen så mye med Burgund å gjøre; Langlade er en kommune rett utenfor Nimes i Languedoc. Van der Bentene er dessuten ekstremt stolte av terroiret sitt så hvis bourguignon handler om å imitere vinene fra Burgund, henger ikke det på grep. Så hvorfor vil Eliane ha en "vin vieux bourguignon"?
Den beste måten å tilnærme seg Elianes budskap på, er å kjenne til den posisjonen vinene fra kommunen Langlade hadde i gamle dager. Langlade er nemlig et område som var anerkjent for sin vinkvalitet allerede i Ludvig den fjortendes tid. Vinene herfra ble servert ved hoffet, under vinmarksområdebetegnelsen Vieux Langlade og omtalt som Grand Cru. Senere, på midten av 1800-tallet, ble landsbyen nevnt i Dictionnaire Statistiques de la France i samme åndedrag som landsbyene i Côte d'Or: Vosne-Romanée, Puligny-Montrachet, Nuits St. Georges, Volnay. Langlades status var slik at det ble oppført en togstasjon og et postkontor i landsbyen med 650 innbyggere og omtrent like mange hektar vinmark, kun for å betjene eksporten av vinene derfra. Rundt 1870 var aktiviteten i landsbyen på topp, de som ikke dyrket vin, var bøkkere. I 1878 dukket phylloxera opp. All vinmark forsvant. 200 ha med vinmark ble replantet rundt 1900, men skaden hadde skjedd, Vieux Langlade gikk i glemmeboken.
Så når Eliane forteller hva hun vil ha, handler det ikke om å imitere en vin fra et annet sted, det forteller noe om hvordan de ser seg selv, stoltheten over eget terroir og dets historiske posisjon. Langlade ligger kanskje ikke i Burgund, men bourguignon definerer likefullt landsbyens status, vinens plass i hierarkiet. Langlade er ikke nabolandsbyen til Vosne, den ligger hele 430 km lenger sør, men i historien til de som bor der er den like mye bourguignon.
Edgar Dufès Successeurs (fr. etterfølgere) er en eiendom på 3,5 hektar beliggende i Langlade, en landsby noen få kilometer vest for Nimes. Familien har eiet og drevet vinmark her i lang tid, men rundt årtusenskiftet lå aktiviteten brakk - druer ble produsert, men det ble ikke tappet noe vin på egen eiendom. På denne tiden ønsket Rémy Pédréno, en tidligere IT-ingeniør og vinentuasiast som hadde gått i lære hos René Rostaing og Yves Gras (Domaine Santa Duc), å sette opp sitt eget domaine i nærheten av Nimes, byen han ble født i. Han traff på Elisabeth van der Bent som fortalte ham om Langlades berømte vinhistorie og i 1999 lagde han sin første vin på Domaine Roc d'Anglade. Inspirert av Rémy, begynte Elisabeth å lage vin selv, og i 2001 kom hennes første årgang på markedet.
I motsetning til andre som skifter yrke for å følge drømmen om å lage egen vin, hadde Elisabeth allerede både vinmark, utstyr og gamle modningskjellere. Hun startet derfor med brukt utstyr, lokalhistoriekunnskap, gamle vinmarker og en gammel mor som husket hvordan ting ble gjort i gamle dager. Elisabeth visste at disse metodene fungerte, og om ikke produksjonsvalgene ble tatt for henne, falt de henne i hvert fall veldig naturlig.
Vinmarkene til Elisabeth ligger på platået over landsbyen, innimellom krattskog beplantet i midthelninger med eksponering mot nordøst. Det siste er en stor fordel så langt sør for det betyr at drueklasene er beskyttet mot den aller mest intense solen. Jordsmonnet er karrig, med kalkholdig leire og, som i de aller fleste kvalitetsområder tvinges røttene ned for å søke etter vann. Jevn tilførsel av vann og næring gjør at fotosyntesen ikke stopper opp til tross for sterk sol og varme; druene modnes i et passe tempo uten for rask oppbygging av sukker. Vinmarkene er en miks av gamle planter og nye parseller; de eldste plantene er 80 år gamle, de yngste 20. Vinmarkene er ikke økologisk sertifisert, men Elisabeth driver naturlig, pløyer jorden for å fjerne ugress og bruker kobbersulfat og urteekstrakter for å beskytte plantene mot soppsykdommer. Avlingene er naturlig lave og ligger mellom 25 og 35 hl i året. I motsetning til mange steder i Sør-Frankrike og Languedoc, oppnår viner fra Langlade modning på moderate sukkernivåer, og vinene ligger stort sett mellom 12,5 og 13 % alkohol.
Druene plukkes for hånd og det gjøres en første utvelgelse på klasenivå. Avhengig av årgang gjøres det en vurdering av avstilking eller ikke; Mourvedre avstilkes alltid mens Grenache, Syrah og Cinsault beholder stilkene såfremt disse er modne og brune. Druene starter med en intracellulær fermentasjon, altså enzymatisk gjæring med hele druer, før fottråkking. Ekstraksjon gjøres ved fysisk neddytting av fermentasjonshatten. Vinen stikkes om og flyttes fra betong til brukte fat av varierende størrelse. For pressing av fermentasjonsrestene, brukes en manuell presse fra 1911. Vinene modnes i minimum to vintre, helt opp til tjuefire måneder for naturlig klaring og stabilisering før tapping på flaske med litt sulfitt. Tapping betyr imidlertid ikke at vinen er salgsklar. Elisabeth lar seg ikke stresse av markedets behov så hun lar vinene ligge til de er klare eller til noen banker på døren og vil kjøpe. I skrivende stund (august 2023) har vi årgang 2004, 2011, 2017 og 2018 på lager.
Så hvordan smaker en vin vieux bourguignon eller en Vieux Langlade? Ganske så unikt. Vinen minner virkelig ikke om noe annet fra Languedoc eller Sør-Rhône. Selv om vinen åpenbart er laget av fullmodne druer, er alkoholprosenten kun 12,5 til 13 %. Aromatisk eller visuelt er det heller ikke noe som tyder på mye sol og varmt klima. Den er dyp rød på farge, med litt bruning i kanten for de eldste vinene. Aromabildet er kjølig og komplekst med en miks av friske og tørkede bær, te, aromatiske urter, rå potet, kjøtt, lær, tiltakende preg av tobakk med alder. I munnen er vinen full av energi, vinen er fast, men tanninene er veldig fine. Noen assosiasjoner går i retning moden Bordeaux, noen i retning moden Grenache, noen i retning old school Rioja, men aller mest minner dette om en .... moden burgunder! Eller nei. Det minner om en Vieux Langlade. Grand Cru.
