Fletcher Wines
Noen ganger vet du at det er riktig med en gang. Det kan være en smak, det kan være en persons karakter, det kan være en etikett. For Dave Fletcher startet det med at vi så en etikett - veldig riktig, veldig Old School. Deretter leste vi om ham. Om ikke mer katolsk enn paven, så virket han vel så piemontèis som Cavour. Vi besøkte ham kort tid etter - i Barbaresco, hvor han har installert seg i den gamle jernbanestasjonen.
Dave Fletcher vet akkurat hvordan han vil ha ting. Han er en mann med en misjon. En av disse typene som bestemmer seg for at han vil bli lege som syvåring, og så ikke har rokket seg i ettertid. Forbedre karaktersnittet fra 5,6 til 5,9? Ikke noe problem, tar fag om igjen, mens jeg jobber kveldstid som portør bare for å kjenne lukta. Spille fotball med kompiser? Aldri i verden - jeg må forbedre den vitruviske mannen til da Vinci.
Det er sikkert ikke tilfelle at Dave drømte om å lage vin som barn, sannsynligvis hadde han andre drømmer da han var liten, men det er ikke tilfeldig at han er der han er. Dave gjør ting med overlegg.
Det startet med vinstudier i Adelaide. Dernest, fascinert av Pinot Noir, jobbet han en periode i Burgund, så i Yarra Valley, før det skjellsettende inntraff. For mange vinentusiaster er spranget fra et kjærlighetsforhold til Pinot Noir kort til et tilsvarende forhold med Nebbiolo. Om ikke viner på de to druetypene nødvendigvis forveksles i en blindsmaking, selv om det har skjedd før, så er det noe med det litt vanskelige, utfordrende og krevende druetypene representerer som fascinerer de oenofile masochistene. Det er lett å lage dårlig Pinot og dårlig Nebbiolo, men samtidig oppfattes høydene som svimlende.
Så skjedde også med Dave. Han oppdaget Nebbiolo, dro til Piemonte i 2007 og ble ansatt hos Ceretto, først for å hjelpe til under høsten. Noen år senere ble han sjefsvinmaker for rødvin hos Ceretto, nå Langhes største biodynamiske produsent, og er det fortsatt. Som en god turnuslege jobber han mer enn han får betalt.
Men det er ikke nok for Dave. På fritiden lager han vin under egen merkevare, Fletcher Wines. Vinmarker i området er alt for dyre å kjøpe for en uformuende person, en hektar i Barbaresco koster fort € 500 000, så druer kjøpes inn fra utvalgte dyrkere, i all hovedsak økologisk sertifisert eller i konversjon. Daves kjærlighet til Nebbiolo er av den ekte sorten, han elsker den som den er. Vinmakingen er derfor basert på et prinsipp om å gjøre minst mulig - som betyr spontanfermentering, svært forsiktig ekstraksjon, lang skallkontakt og lang modning på gamle fat for naturlig klaring. Dette er den gammeldagse tilnærmingen til Nebbiolo, fri for den markedstilpasningen som innebærer frierier i alle retninger.
Selv om Dave er en ung mann, en innflytter som ikke kan sies å tilhøre den gamle garde, er han den perfekte representant for Old School Wines. Han har et strengt ideal som han forfølger med hardt arbeid. Hva er mer old school enn det?
